I bussen på vei til Tiahuanaco
Regnet var ingen hindring, selv om skoene ble meget skitne av all leira på bakken. Vi ble vist rundt på området nær Titicaca sjøen der det bodde indianere i mange tusen år, fra ca 1500 før kristus til 1500 etter kristus. Fremdeles kan man se restene etter sivilisasjonen; flotte keramikkrpodukter, høytragende templer, meterhøye monolitter og porter utsmykket med en kalender som passer overraskende bra overens med vår egen. Jordbrukskalenderen til disse folkene hadde nemlig 4 årstider, 12 måneder og 365 dager. Og plasseringen av byen er ingen tilfeldighet. Den befinner seg på Altiplano, over 4000 meters høyde, så nær gudene som mulig. Og den geografiske plasseringen midt i en langstrakt dal i retning øst-vest gjør at det er sol fra morgen til kveld, noe som er viktig både for jordbruket og religionen, der sola står sentralt.I tillegg til dette befinner tempelet seg loddrett under en viktig stjerne hver nyttår. Det vil si at dette skjer kun den 21.juni hvert år. Fremdeles samles Aymara-indianere her for å feire nyttår, blandt ruinene etter sine forgjengere.
Jeg trenger kanskje ikke si at det var en underlig følelse å være her, der historiene vi bare er vant til å lese om, er blitt skapt.
Keramikkhoder i veggenVed soloppgang skinner solen på monolitten, som kan ses gjennom hovedporten. Alt er vendt mot øst, religionen tro. Dagen før hadde President Evo Morales gjennomgått sitt innsettingsrituale i akkurat denne porten, foran tusenvis av bolivianere.
Etter en hel masse historie, skulle vi spise på en lokal restaurant. Kanskje til noens store undring bestemte jeg meg for å prøve Lama.
Det smakte egentlig ikke veldig godt. Men en opplevelse var det i alle fall!
Vel "hjemme" etter å ha besøkt inkasivilisasjonens vugge, hadde vi en koselig kveld på casaen med god middag. Lei av hvitt brød som jeg var, bestemte jeg meg for å bake grove rundstykker. Resultatet krevde 3kg mel og ekstra lang steketid pga høyden.. Men hva gjør vel det når 4 brett med 16 rundstykker på hver og masse god lukt av nybakt brød sprer glede til hele huset?
Bakedag på casaen! Fryseren er nå full av slike godsakerDagen i dag har blitt tilbragt i byen, der Alasitas festivalen var i gang for fullt. Gjennom hele gatene finner man boder der man kan kjøpe miniatyrfigurer av hva enn man måtte ønske seg. Disse skulle så velsignes med røyk, hellig vann og blomster - så skal man få nettopp dette i det kommende året. Jeg har sikret meg en utdannelse til hele 1kr, en investering altså. Ellers kunne man kjøpe penger, små hus eller biler og masse annet!
Til Siljes store skuffelse hadde de ikke små George Clooney figurer...
Men ellers har vi altså hatt en flott og begivenhetsrik helg i verdens høyest beliggende hovedstad:)
Til venstre: Altiplano, høysletten på 4000meters høyde.
Til høyre: Jeg får 1kroners-utdannelsen min velsignet av en gammel Aymara kvinne.
Til venstre: Altiplano, høysletten på 4000meters høyde.Til høyre: Jeg får 1kroners-utdannelsen min velsignet av en gammel Aymara kvinne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar