høydesyke, trafikkanarki og andre vanligheter

Å være her, i La Paz, er helt ubeskrivelig! Været er flott - t-skjortevær for det meste... Sola er som påskesola i høyfjellet; den tar ekstra godt, og det er flere en en rød nakke å se på Casa Alianza for tiden.

I går var vi på barnehjemmet der jeg skal være den neste måneden, og et handicap-barnehjem like i nærheten. Om vi ikke hadde forstått det før, forsto vi nå at dette er virkelig, og dette er noe helt nytt. Jeg skal jobbe de to første ukene med de minste barna (mens jeg lærer meg litt mer spansk), og de to siste med de eldre(og da kan jeg forhåpentligvis kommunisere litt med dem). Vi starter allerede på mandag, med 3timer spansk og videre 2 1/2time jobb på barnehjemmet. Og slik blir hverdagen framover!

Jeg føler allerede at vi er kommet inn i en slags vane her på huset - som om vi har kjent hverandre lenge, og vært her i landet i en liten evighet. Så jeg ønsker de kommendemånedene velkommen, for dette lover bra!

Etter hvert er vi litt kjente med byen, og de litt diverse transportmulighetene den har å tilby. Vi har tatt taxi til San Miguel i den litt rikere sørsonen, buss a la amerikansk skolebuss fra 70-tallet til sentrum, trufi(taxi i faste ruter) heimatt. En slik tur koster typisk ikke mer enn en 2-3 Bs per pers, som er tilsvarende norske kroner. Og slik er det med det meste her - det koster så lite! Men for all del, da er det bare lettere å kjøpe mer, så vi må nok holde oss litt i tøylene likevel.

Og her kommer det noen bilder fra de første (og utrolig begivenhetsrike) dagene i Bolivia:

Utsikten som møtte oss på vei ned fra flyplassen:)

Huset vi bor i; Casa Alianza
Voluntørene spiser middag på Mungo's


Utsikten fra vinduet på rommet til Sofie, Stine og Solveig

I dag var vi oppe i sentrum, og gikk i denne typiske "turistgata", Linares. Like ved var det gate opp og gate ned med marked, der vi fikk kjøpt oss masse frukt:) (som vi for øvrig må desinfisere før det er spiselig for våre ømfintlige nordiske mager..)