As lightning strikes

For tiden lyner og tordner det i La Paz. Snart kommer vel bøyen og, og tro meg - det er ikkje noe norsk yr. Det er faktisk nokså facinerende å se det faktiske lynet slå ned i fjellsiden her, mange ganger i minuttet. Blir nesten litt disko følelse over det hele:)
Disse tordenbøyene kommer fort og går fort, heldigvis. Vi har hatt fint og varmt vær i hele dag, først nå skyer det til.

I går trosset vi graviteten og beveget oss opp til El Alto på en4200 meters høyde(hvis du leste graviDIteten, bør du lese en gang til!). Dette tok ca 1,5 time og kostet oss ca 5kr. Lekkert! Vi tok turen med ro i de overfylte minibussene, som hjemme tar 9 pers. Her er det andre boller. Det er ikke fullt før bilveggene krummer utover, nei.
Men vi kom oss tilslutt fram, og gikk innover i et edderkoppnett av et marked. You name it - they have it! Fikk kjøpt meg et typisk folklore teppe, som damene her bruker til å bære alt mulig i, inkludert barn..
Da vi gikk i disse gatene gikk det opp for meg at jeg kanskje er litt over gjennomsnittet høy i dette landet, ja. Jeg så jo så godt, et resultat av å være et hode høyere enn de fleste. Naturlig nok fikk vi nordmenn en god del blikk, høye og bleke som vi var- det er ikke hverdagskost i El Alto, som vanligvis ikke er turistenes hovedmål.
Og atter en gang må jeg plage dere med denne utsikten - den er bare spektakulær!

Vel nede i "normale høyder", spiste vi god mat på café Alexander, og for heim til en god sofa og Aladdin:) Filmvalget var bare en selvfølge, etter lørdagens Pochahontas.

Dagen i dag har for så vidt vært en test. For fra i dag av er vi offisielt "voluntarios". Etter 3timer spansk (pugg pugg pugg- verb, verb, verb), var det dags for å dra ned til barnehjemmet for første økt som voluntør. Jeg skal være på Casita Crema, det kremhvite huset med 15 barn i alderen 3-10, samt en mamita. Ja, EN mamita. Hun er på casitaen (=lite hus) i et døgn, før hun blir avløst av en annen mamita. Vår jobb er kort fortalt å gi barna litt omsorg. Se dem, høre på dem (noe jeg er ekstemt god til, ettersom jeg ikke kan spansk...), vise at vi bryr oss om dem! Fikk en hel haug med klemmer, kommunikasjonsproblemer til tross - et smil er alt som skal til! Men jeg følte meg ikke helt nyttig før jeg tok med meg noen barn ut for å leke. De hadde ikke fått gå ut i dag hvis ikke.. En liten tankevekker det der, som muligens setter saker i perspektiv.

Så. I løpet denne bloggen har lynet fremdeles ikke gitt seg.
Det var da kjedelig...