Naar jeg sier at mye har skjedd siden sist, overdriver jeg ikke.
Fra Cusco reiste vi til Arequipa, Perus nest stoerste by, paa "skarve" 2300moh. Inger, Solveig og Per Gunnar var allerede her, og de neste dagene ble ogsaa vi bedre kjent med denne byen, hvor Per Gunnar i mange aar har vaert misjonaerbarn.
Dermed kjenner han mange folk i byen, og dette gir langt stoerre muligheter for oss ryggsekkreisende. Blant annet er det en norsk skole der, hvor alle misjonaerbarna gaar. Og dette paset utmerket, ettersom vaar alles 17.mai var rett rundt hjoernet. Dagen jeg egentlig skulle komt hjem ble altsaa istedet tilbragt paa Den Norske Skolen i Arequipa, med skikkelig norsk frokost(vi snakker grovbroed, roerte jordbaer og brunost...), isdame og poelsegrilling! Vi gikk til og med i tog, og sang gamle kjaere viser til aere for fedrelandet al otro lado del mundo. Som rektor sa i talen, er det nok slik at man blir eksra norske i utlandet. I alle fall var det en helt fantastisk dag, som ble tilbragt med flotte folk i usedvanlig norske omgivelser, til dette kontinentet aa vaere.
En av hovedatraksjonene i Peru er Colca-dalen, som ligger kun noen timer fra Arequipa. Dermed var dette en selvsagt del av vaar reiserute. 18.mai innlosjerte vi oss i dalen, tok oss en ridetur og et bad i de varme kildene, under en helt klar stjernehimmel. Den paafoelgende dagen var det tid for "Cruz del condor", omraadet der kondorfuglene svever hver morgen. Vi var heldige, og fikk se 10-12 av disse svaere fuglene med 2 meters vingespenn sveve rett over hodene vaare. Det var en utrolig opplevelse.
Bitt av ridebasillen, maatte Solveig og jeg ta oss nok en ridetur vel tilbake i Arequipa. Vi har til og med faatt vaere med en av misjonaerene ned til kysten for aa se et leiromraade misjonen driver der. Da fikk vi anledning til aa bade i stillehavet, en sjanse vi saa absolutt maatte benytte oss av. Og bading ble det, den sterke stroemmen og de store boelgene til tross. Sanden etterlot seg litt skrubbsaar her og der, og rastaflettene til Solveig og Inger minner nok mer om Sahara for oeyeblikket, men det var verdt det!
Reisefoelget blir stagdig mindre, og har allerede blitt redusert med 60%. Foerst reiste Svein Tore tilbake til La Paz, og er naa faktisk tilbake i Norge. Deretter var det Inger og Solveig sin tur til aa forlate det glade selskap til fordel for Cusco og Machu Picchu. Da gjenstaar bare Per Gunnar og meg, som tok fly i gaar til Perus hovedstad, Lima. Her er vi altsaa, i en helt annen verden enn den vi har bodd i de siste maanedene. Dette er vestlig. De har Starbucks her til og med.
En vestlig aktivitet vi ikke har gjort på noen måneder; Bowling. Det nytter ikke om man har bra stil, hvis man ikke treffer. Her blir Pg knust av en overlegen Solveig.
Akkurat denne dagen startet vi med enda et soete med stillehavet. Vi snakker boelger, vaatdrakt og brett; intet ringere enn surfing i Lima. Dette er virkelig noe jeg ikke har peling paa, men det var utrolig moro! Aa foelge boelgene var fantastisk!
Og selv om vi vender snuten hjem til La Paz paa tirsdag/onsdag, har vi enda noen dager igjen her. Vi faar se hva slags streker vi finner paa - bra blir det i alle fall!
søndag 23. mai 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
D virke kjekt å feira 17.mai i utlandet! Som du skrive så blir me norskere i utlandet!
SvarSlettVirke som du oppleve masse spennane, glede meg t å hørra merr om d!