Jeg leter og leter men finner ikke ut hvor tida har gått. Det er helt ufattelig, at jeg nå tilbringer min siste helg i La Paz. Mandag må koffertene pakkes, og tirsdag bærer det hjem, med avreise fra El Alto på morgenkvisten. Turen går via Miami og London, og bringer meg ikke hjem før onsdag. Men 2.juni klokka 23:45 kan jeg igjen sette føtter på norsk jord og puste inn den herlige lufta jeg har savnet så mye.
Det blir både godt og trist å reise herfra. Huset tømmes stadig for voluntører. Nå er jeg den eneste igjen i den før så folksomme leiligheten, etter at Annelin og Stine igjen er i Norge, og Sofie er på reis med sin kjære Magnus. For å ikke nevne at vi begynner å fryse ræva av oss, da det er vinterstid her - natta er ikke snill med oss rent temperaturmessig. Klimatisk sett er jeg altså på feil side av jorda, ettersom hodet mitt er innstilt på at juni er en sommermåned. Slik kan man jo si det blir greit å komme hjem.
Men det jeg etterlater her, er hardt å forlate. Min fantastiske casa-familie, utsendingene, elevene mine og byen min. Hva venter hjemme? Vel blir det fantastisk å se familie og venner igjen, og jeg gleder meg som en unge til konfirmasjonen til søskenbarnet mitt, som jeg akkurat rekker. Men samfunnet i Norge fungerer på en helt annen måte, og det som egentlig er så kjent, er jeg redd vil bli fryktelig fremmed og på noen måter frastøtende. Det er ikke å komme bort fra at alle i Norge er bortskjemte på det meste. Dette er ikke nødvendigvis en dårlig ting, men det er vanskelig å se forskjellene, når man opplevd noe så annet. Fikk man ikke kultursjokk når man kom ned, vil man muligens få det på vei hjem...
Jeg tar med meg masse bagasje hjem, med overvekt på den mentale læringa. Voluntøroppholder her har vært helt fantastisk! Og nå gjenstår bare å nye mine siste dager i La Paz, i Bolivia. Programmet er tett, og innebærer blant annet en vill grand prix samling hos Camilla utsending, og vi snakker glam-faktor, god mat, masse latter(hva har MGP blitt til?? Menn i glittershorts?) og fantastiske folk! Og på mandag blir gatene i La Paz et tryggere sted å være, da Camilla, Silje og jeg skal ha zebratjeneste. Vi skal altså stå med fotgjengerovergangene i full zebradrakt og passe på at ingen biler kjører på rødt lys, slik at de myke traffikantene kan komme seg trygt over gata.
Helga er proppfull med godbiter. Håper alle har en fin helg, og jeg gleder meg til å treffe dere igjen hjemme i fedrelandet!
fredag 28. mai 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Årh! Glede meg t å treffa deg og Sunny:)
SvarSlett