Før vi skal inn i prosjektene, er det jo litt greit å vite noe om dem. Og det er nettopp dette denne uka er dedikert til; introduksjon. Vi har alså reist rundt og sett på Misjonsalliansens prosjekter i området - fått foredrag og besøkt skoler og en helsestasjon.
Solveig Marie er i Bolivia, såpass har nok de fleste som leser denne bloggen fått med seg. Og hun arbeider med barn.
Men det kanskje ikke så mange vet er at jeg jobber for Misjonsalliansen, og hva dette går ut på. Og nei, det er ikke bare en sånn "kristen organisasjon". Det er så mye mer! Dette har vi fått lære denne uka, og for de som er interessert, vil jeg gi en liten forklaring.
Den norske Misjonsalliansen fungerer som rådgivere her i Bolivia, med fokus på at folket her skal kunne klare selv. De involverer seg i prosjekter med kunnskap og råd, for så å trekke seg ut etter hvert, når folket selv klarer å drive prosjektene uten innblanding.
Her er det Mision Alianza de Noruega en Bolivia(MANB) som styrer. De er en boliviansk organisasjon, som driver prosjekter for å bedre levekårene til det bolivianske folket.
Det er det som er så fint, synes jeg, at det hele veien er lokale som driver prosjektene - vi bare hjelper. Det er de selv som holder det gående, og får ting til. Kanskje de bare trenger litt finansiering, faghjelp eller kursing.
Og der kan de få hjelp.
MA hjelper med helse/utdanning, Økonomi/administrasjon og diakoni/kirke. Dette arbeides det med i 3 områder her i Bolivia; El Alto, Caranavi og Sorata. Sistnevnte er en frodig dal, ca 3-4timer fra La Paz, som vi fikk besøke i går. Der fikk vi se med våre egne øyne hva arbeidet til organisasjonen betyr - det har virkelig mye å si. Vanningssystemet har bedret avlingene betraktelig, og skolebygg reises slik at ungene skal kunne få utdanning uten å gå mange timer hver dag på en sammenrast vei.
Veien er et kapittel for seg, og for å si det sånn; man skal ikke klage på den norske veistandarden. Bildene får tale for seg, men det var en utrolig opplevelse å kjøre på en smal smal vei som tipper rett ned i dalen. Er ikke en tur for folk med høydeskrekk og angst det, nei.
I tillegg til dette, har organisasjonen og et HIV/AIDS- prosjekt, et fotball-prosjekt og et prosjekt som går ut på å lære opp ledere. Dette er kanskje ikke noe man tenker over i Norge, men her er det stadig et problem med ledere som ikke vet hva jobben deres går ut på, pga manglende opplæring.
Fadderordningen er en viktig del av MA sitt arbeid. Jeg liker veldig godt det faktum at pengene går til alle barna i et område, ikke bare til et enkelt barn. Slik blir levekårdene generelt bedre, i stedet for å øke forskjellen mellom fattig og rik.
En annen viktig del er mikrokreditt. Dvs at man låner ut små lån, slik at folk som ikke har råd til å ta opp lån i vanlige banker, også har en sjanse til å få et bedre liv. De kan låne individuelt, eller som grupper. Vi har besøkt et søskenpar som har lånt penger til å drive en bedrift der de selger nydelig utsmykte sjakkbrikker, og en gruppe som har lånt penger til sine små bedrifter. Det fine med dette er at det fungerer, og statestikkene ser veldig lovende ut!
Så neste uke starter vi opp for fullt! Noen, som jeg, skal være engelsk-assistenter på skoler i nabobyen El Alto. Andre skal være fotballtrener-assistenter, eller jobbe på barnehjem.
Som sagt, det handler ikke om veldedighet. Det handler om rettferdighet.
fredag 26. februar 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar