Carneval

Så var årets høydepunkt kommet, og hele Bolivia har gått inn i Carneval-modus. Stemningen er elektrisk, og vannballonger venter rundt et hvert hjørne. Store og små er med, det kan like godt være gamlingen nede i gata som den lille rakkerungen i nabohuset som bombaderer deg med disse runde dingsene fylt med vann.

Carneval er også årets store begivenhet på barnehjemmet, og jeg var så heldig å bli invitert med i feiringa! Med nyinnkjøpt kostyme og masse godt humør satte jeg kursen nedover, spent på hva som ventet. Og jeg kunne ikke blitt mer positivt overrasket! Ungene var høyt og lavt, det var vann over alt, dansing, musikk, ja til og med politikorpset stilte opp for disse barna uten et hjem. Og de storkoste seg, og de store smilene vil noik alltid være med meg:D
Mamitaene hadde det minst like moro. Dette var deres mulighet til å kunne leke og tulle i en ellers veldig travel og slitsom hverdag. Så da jeg skulle gå, og ante fred og ingen fare, kom det plutselig en herskare av mamitaer bevæpnet med vann i min retning. Mye vann. Og det var liten tvil om deres mål.
Man kan liksom heller ikke løpe i en slik situasjon. Vel er disse kvinnene noen cm kortere i beina enn meg, men med en stengt port og lavlenderkondis i Andesfjellene, er det liten hjelp å få. Jeg vandret altså hjemover SØKKVÅT i mitt kostyme. Folk i Obrajes hadde nok en morsom dag.

Men dette var altså bare begynnelsen på denne festlige høytiden.
Turister som vi er, bestemte vi oss for å få med oss kremen av carnevalsfeiringa, og denne foregår i Oruro. Dette betydde at vi måtte stå opp klokka 4 om morningen, ta buss i mange timer, være i Oruro i 12 timer, for så å ankomme La Paz igjen i 2-tiden neste natt. Ja, hvorfor ikke?

Selv om Carneval oftest blir forbundet med Rio i Brasil, er Bolivia det andre søramerikanske landet som feirer i stor stil. Og da er Oruro definitivt plassen å være. Det er ikke uten grunn at den spektakulære feiringa er på UNESCOs verdensarvsliste. Det bolivianske folk viser her fram sin kultur og sine tradisjoner manifestert i dans, kostymer, musikk, fjær, røyk, ild, bjeller, fyrverkeri og alle regnbuens farger.

Det var helt fantastisk! Vi fikk sitteplasser nokså langt oppe på tribunen. Dette var heller praktisk, ettersom heile karneval er en stor vannkrig. Poncho kom godt me, men vi måtte likevel skifte klær - ble klissvåte.... Tribunene hadde vannkrig seg i mellom, og vannballongene haglet. Godt å sitte under tak i slike tider.

For å ikke nevne skum på boks. Skumkriger herjet titt og ofte, og jeg hadde konstant dusjhår, fullt av dette klissete såpelignende materiet. Man hadde skumkrig med tilfeldige på gaten. Barnsligheten rådet, noe jeg personlig ikke hadde noe imot.
Nede i gata gikk paraden konstant, fra vi kom i 11tida, til vi gikk i 10-tida. Lettkledde damer og flotte mannfolk i synkronisert dans til ære for "la Virgen de Socavón", skytsjomfruen til minebyen. Man feirer vannet, innhøstinga og livet. Djevler som danset den tradisjonelle folkedansen "La Diablada". På kvelden gikk noen av oss ned og var med å danse nede i gata, i paraden.


Ubeskrivelig!

Herlighet så trøtte vi var da vi kom inn dørene på Casaen. Men det var så verdt det!!

I går var det Pepino carneval i La Paz, så Sofie og jeg tok turen opp med noen lokale. Høye gringitas var et sjeldent syn, noe som kanskje resulterte i litt ekstra dynking - og x antall blåmerker. For her går det hardt for seg - vannballonger, skum, vanngevær og til og med slåposer. Så vi er litt møre i dag. Men interessant var det i alle fall, og å danse i gatene med alle lokale var spesielt!
På kvelden laget Svein Tore knallgode boller til oss- det var jo tross alt bollesøndag! Og takk til Silje og Annelin for en flott rose - godt at noen gidder der guttene feiler:p

I dag tar vi livet med ro, før det er på an igjen i morgen, me tog oppe i sentrum.
Carneval er vannvittig moro, det er sikkert og visst:D