Such great hights

Tidsklaustrofobi? Tja, det er i alle fal skummelt å tenke på at jeg bare har en måned igjen med voluntørarbeid, så noen ukers reising før det bærer hjem til Norge. Hjemreisebiletten viser 1.juni, som jeg egentlig synes hverken er for tidlig eller for sent, men en ting er sikkert: jeg kommer til å savne Bolivia, "familien min" på casaen, elevene mine og alle opplevelsene. Men minnene skal jeg alltid ha, og jammen er det mange av de! Flere skal det bli, og dette var noe vi jobbet med i helga, da vi bestemte oss for å ta en sykkeltur nedover i dalene.


Vi startet turen ved Chacaltaya, et av de tre fjellene som omringer La Paz og El Alto. En gang var verdens høyesteliggende skitrekk i drift der oppe, men nå er det fint lite snø igjen. Bilen stanset ved 5300moh, og vi gikk opp de siste 300. 5600 meter over havet. Det er helt vannvittig! Pulsen var temmelig høy da vi nådde toppen, og oksygenmangelen gjorde ikke det hele noe bedre. Men vi fikk hverken lungeemfysem elle høydesjuke, så da skal vi jammen ikke klage.

Nedover isete veier, steinete jorder("snarvei") og glatt sand for vi, og jeg blir stadig overrasket over Bolivia. Naturen er helt fantastisk, og den er så varierende! Man sykler gjennom utallige verdener på veien nedover dalene. Å, som jeg liker det!